McSurekalender

Etter forskning over lengre tid, har undertegnede kommet frem til følgende formel:

Dagen derpå + økende matlyst = McDonalds.

Derfor gikk turen i dag til Den gyldne Måke, bedre kjent som McDonalds.

Det er trangt om plassen. Men jeg finner et bord innerst i en krok. Et knøttlite bord. Ved siden av lekerommet og varemottaket.

Jeg spiser. Sluker kyllingnuggets, potetstrimler og inntrykk fra restaurantens klientell.

Ved nabobordet – som er betraktelig større enn mitt – sitter tre voksne mennesker. To menn, og et kvinnemenneske. Rundt bordet svinser to unge gutter.

Jeg overhører praten.

– Det er ikke alltid pappa er så snill, sier den sleskeste av karene, og henvender seg til den ene guttungen, og fortsetter:

– Det hender jeg blir litt sinna på dere.

Han virker stolt. Pappaen. Han legger ut om sine raseriutbrudd med en undertone av skryt.

Jeg tenker mitt. Og spiser videre. Før jeg igjen spisser ørene.

– Vi er litt sinte på hverandre. Så vi lagde en surekalender, sier mannen, med en stemme som hadde glidd rett inn i barnetimen for de minste.

Han forklarer prinsippet for de voksne.

– Man får et surt fjes hvis man er sint, og et smilefjes hvis man ikke er sint.

Det hadde visst blitt mange nedover-geiper, etter hva jeg fikk med meg.

Familieidyllen var til å ta og føle på.

Roy

Lysbryter med skremmende bieffekt

Lysbryteren på et av Sentrum Stundenthjems mange vannklosetter er av den ekstravagante sorten. Den gir ikke bare lys, men også lyd.

Roy Olsen

Roy Olsen dristet seg i forrige uke inn på et av stundenthjemmets mange toaletter, for å gjøre sitt fornødne. Det skulle vise seg å bli en opplevelse av det skremmende slaget.

– Jeg åpnet døra, og tok naturligvis etter lysbryteren, forteller Olsen.

Men i det Olsen berørte den hvite bryteren skjedde noe mystisk.

– Det ble ikke bare lys, men også musikk. Og det med relativt høyt volum. Han som bor i leiligheten hadde nemlig koblet radioen til et uttak som var koblet til bryteren, sier en oppskaket Olsen.

Det var ikke hvilken som helst sang som runget i det lille våtrommet.

– Det var en velkjent Kiss-låt. Jeg traff akkurat på refrenget – ‹‹I was made for loving you…››! Jeg var overbevist om at en fæling sto bak dusjforhenget og ventet på meg, avslører Olsen, med traume-sjelving i stemmen.

Han fikk imidlertid samlet seg, og gjorde unna ‹‹kontorarbeidet›› akkompagnert av de oversminkede heltene fra 80-tallet.

Sangen var ikke ferdig da han gikk ut igjen.

– Jeg fortalte umiddelbart om episoden til vertskapet, og han brøt ut i latter. Han måtte også prøve bryteren. Tro det eller ei, men også han traff rett på starten av refrenget. Pussig, mener Olsen.

De to trakk sine slutninger.

– Vi ble enige om at radioen måtte være tunet inn på ‹‹KISS FM››, humrer Olsen.

Lørdagspraten

Jeg tok en prat med meg selv etter 4-2-seier på Lambertseter match torsdag.

Mercantile i garderoben før kamp. Foto: Håkon Høgetveit

-Eyhey, du spiller for en skikkelig Oslo-klubb ja! Mercan er jo en gammel storhet. Steike, jeg visste ikke at du var så god? Er ikke de i tredjedivisjon eller noe, da?

– Ja, det er en skikkelig storhet. Mercantile vant jo tross alt cupen i både 1907 og 1912. Slik må man vite som Mercan-spiller altså. Det er jo det som driver oss.

– Hehe, ja, men det er jo et par år siden.

– Ja, vi feiret hundreårsjubileum i oppstartsåret.

– Oppstartsåret?

– Ja, vi startet opp igjen Mercan høsten 2007.

– Så dere er altså ikke i tredjedivisjon eller noe sånn?

– Mercan er en gammel storhet altså.

– Ja, men nå da?

– Jo, vi peker oss da fremdeles ut!

– I hvilken retning?

– Altså, vi spiller i åttendedivisjon om dagen. Men man skal ikke kimse av det altså. Vi møter jo Manglerud-Star 3 og sånn. Og M/S er jo også en ganske kjent klubb.

– M/S TRE?

– Noen må jo spille mot dem også, da.

– Ja, det er jo sant. Jeg tipper dere har det gøy, i alle fall.

– Himla moro. Også får vi oppleve dommere som tilter og går løs på spissene våre, dommere med glassøye og dommere som alltid peker feil vei og kaller det en «stygg uvane». Det får man jo ikke i tredjedivisjon og sånn.

– Scorer du noe da?

– Titt og stadig; på trening, altså.

– Ok. Lykke til videre da.

– Takk. Nå skal vi slå Grünerløkka hjemme.

Håkon

Tweetyfisert

Først må jeg bare si at jeg utgangspunktet ikke bryr meg katta om Melodi Grand Prix, #mgp. Likevel har jeg så langt denne lørdagskvelden publisert hele 22 tweets vedrørende dette arrangementet.

Hvorfor i huleste gjorde jeg det? Ting skulle tale for det motsatte:

• For det første er jeg drittlei Fairytale av Alexander Rybak.
• For det andre finnes det ikke en eneste god musikalsk opplevelse i #mgp.
• For det tredje regelrett suger Synnøve Svabø som kommentator.
• For det fjerde … ja, jeg kan holde på i all evighet.

Men jeg er blitt tweetyfisert. For denne kvelden beviste at Twitter kan gjøre til og med #mgp til en unik opplevelse. Maken til morsomt hjemmekveld har jeg ikke hatt på svært lenge.

Mens Svabø briljerte på skjermen, kunne jeg samtidig lese et ufattelig antall tweets med et ufattelig høyt nivå.

Bare hør på dette:

@elkjengus Lurer på om KrF er like kritiske til #mgp som ekteskapsloven? Begge deler er ganske pro-gay.

@Sigvald#mgp nå vet vi hvem som kjøpte konkursboet til sirkus agora – i alle fall draktene! Spania!

@frjohnsen Imponerende at Spania har fått med Limahl og Fernando Torres som dansere… #mgp

@Sigvald #mgp Silikon er ikke noe problem å kjøpe ser det ut som. Men tøy – der knipes det igjen… sådan fungerer finanskrisen eller?

@vampus wtf – skal statsministeren kommentere #mpg? Norsk politikk har blitt helt muppet show.

Og med Svabø sitater som de følgende, ble jo kvelden komplett:

@hakonh «Ojojojoj! Der ser vi nordmenn. Det kryr av nordmenn her i dag». Bare synd det utelukkende var islendninger i bilde #mgp

@hakonh Svabø: «Her rista det godt under lakenet til Christian Ringnes». Fantastisk! #mgp

Nei, norske twitrere made my day.

Takk!

Håkon

Ungdommen mangler på Twitter

Er det noe som skurrer, når det er førtisene som setter premissene på mikrobloggfenomenet Twitter? 

Twitter er et unikt redskap, man når ut til mange med budskapene sine, man får god feedback på meldingene sine – ja, det er kort og godt himla ålreit å kaste bort tiden sin på Twitter. 

Men det er én faktor som gjør at jeg til stadighet undres. Undres over levedyktigheten. Undres over hvordan Twitter vil utvikle seg fremover. 

Årsaken er enkel:

Jeg er 22 år. Jeg følger 108 personer på Twitter, og blir fulgt av 103.

• Kun én av dem er yngre enn meg, @evensr, og er også en av Norges mest kjente twitrere etter #drittunge. 
• Ingen i min jevnaldrede vennekrets er aktive på Twitter. 

Mitt inntrykk er at gjennomsnittstwitreren er en 45 år gammel journalist eller kommunikasjonsrådgiver. 

Joda, jeg vet det finnes så mange andre yrkesgrupper der ute at det, men mitt inntrykk er at denne gruppen er kraftig overeksponert i forhold til demografien i Norge. 

Og så gamle folk er. Hallo; Førtissene er på Twitter før ungdommen har hørt om fenomenet. 

Det er bakvendt. For et par år siden kunne jeg kommunisere med mine venner i innland og utland via Facebook før en gang mine voksne journalistkolleger hadde oppdaget nettsamfunnet. Ungdommen la premissene. Førtissene fulgte etter. 

Og det er sånn det i all tid har pleid å være. Ungdommen setter trendene, de voksne følger etter, og plutselig er det ingen trend lenger. 

På begynnelsen av 2000-tallet skrev jeg gid, snx og dt på tekstmeldingene mine. Nå skriver jeg «glad i deg», «snakkes» og «det».

Farmor avslutter derimot meldingene sine med «Hilsn frmr & frfr».

Søtt er det. 

Men faktum er at den eldre garde stort sett henger på etterskudd. No offense. Spørsmålet er hva som gjør Twitter så annerledes?

Personlig håper jeg her det er førtissene som har «rett». Men jeg har mine tvil. 

Håkon

Jeg – arbeideren

Det er arbeidernes dag. 1. mai. Allerede en evighet siden. Min røde venn fra Slemmestad har droppet talen til selveste statsministeren på hjemstedet, og har heller tenkt seg på Rød på Blå. Han vil ha meg med. Lokker med Torbjørn Røe Isaksen som kveldens blå representant. Jeg kan jo dra dit for å piske opp stemningen litt, mener han. Og bli med på grillings.

Og jeg vurderer det nøye.

Gratis pølser. Ja, det formoder jeg i alle fall. Like sådan. Med like mye snerk, og bare én lompe til hver. Ikke noe pølsebrød der i gården nei. Og økologiske skal de være. Lompene. Og pølsene. Det høres jo greit ut.

Men den blå siden seiret. Kapitalisten i meg; jeg kjøpte pølser selv. Og grillet selv. Og valgte lokalisering av grillingen selv. Og valgte ølen selv.

Før jeg gikk hjem å stiftet enkeltpersonforetak. Selvstendig næringsdrivende liksom.

Selvstendig næringdrivende fra og med 1. mai 2009.

Bedre kan det vel ikke bli?

Håkon

Jeg tror jeg har fått svineinfluensa

Akkurat nå er status slik hos undertegnede:

Jeg prater som et svin.

Jeg grynter som et svin.

Jeg lukter som et svin.

Sola steiker, og jeg ser allerede ut som et svin.

Faen.

Svineinfluensaen er her. Og jeg er tydeligvis en av pandemiens første, ariske ofre.

Håkon

Verdens beste coverversjon?

Los Colorados gjør en fantastisk coverversjon av Katy Perrys Hot & Cold. Den som ikke trekker på smilebåndet av denne kan ta seg en bakt potet!

Tabloid:
Hva er din favoritt coversang?

Snakker om fantastisk kombinasjon

Torsdag er den store navnedagen. Først blogger man om Steinar Lem og Hans Tore Lem, og plutselig kommer man over en kombinasjon av navn og yrke som faktisk overgår det aller meste.

Fevennen skriver torsdag om at SAS nedlegger kundesenter i Kristiansand. 12 mister jobben.

Det er trist.

Men det er også noe som er svært morsomt oppe i det hele.

– Dette er veldig beklagelig, vi har mange utrolig dyktige medarbeidere ved kontoret i Kristiansand som nå mister jobben, sier direktør for SAS Direkte, Dorothy Billett til fvn.no.

Hallo!? Direktør i SAS Direkte, Dorothy Billett! Det er aldeles fantastisk. Nydelig er det.

Snakker om å være skapt for jobben.

Håkon

Hvilke signaler ønsker Fritt Ord å sende?

NTB melder torsdag at Fritt Ord-prisen går til Nina Karin Monsen.

Jeg spør meg; hvorfor i huleste velger organisasjonen å gi prisen til en person som har stått frem med helt bakoverstreberske og gammeldagse meninger?

Monsen har de siste årene markert seg som forkjemper av ekteskapsloven slik den var. Hun har vært frontpersonen for bevegelsen som mener ekteskapet bør være basert på den biologiske familie som juridisk begrep.

Hun skal også være en del av en fraksjon som i år går til sak mot staten fordi ekteskapsloven ble endret, slik at ektepar nå blir likestilt med partnere.

Som juryen skriver i sin begrunnelse, er det sant at det i disse dager nærmest er mer tabu å være mot en liberal homofilipolitikk enn for, men er ikke det rette veien å gå?

Hvorfor belønne noen for å fronte oldtidens normer og verdier?

Skal Steinar Lem få Fritt Ord-prisen neste år, kanskje? For at han tør å si at muslimer er skumle. Eller kanskje Tore Tvedt er neste prisvinner?

Nei, en slik pris bør belønne dem som tør tale de underpriviligertes sak, ikke til dem som ikke innfinner seg med at samfunnet går fremover, og som mener urettferdigheter bør bestå.

Hvis det er slik det skal være, ville vi fremdeles drevet handel med slaver.

Her har Fritt Ord ikke bare bommet på blinken, men på hele veggen.

Håkon

PS: For ordens skyld; undertegnede har ikke lest boken «Kampen om ekteskapet og barnet» som Monsen fikk prisen for, men baserer meningene på Monsens fremtreden i mediene.